tirsdag 13. mai 2008

Super-Melding-Sending :)

Jente:
1. Sexy! Ska du verme?:D Me får de før kamp;)
2. Gydd! Dårlige?:-S slappe å sånn då? Men du komme vellåser uansett?;)
3. Forening i mårå?:)
4. Yes:) sko veda reglane på den kabalen din:P ringe seinare;) er på båten nå.
3. Hei snuppah, hente deg heima?:)
4. Ut på ikveld feita?:D
5. Me sende meld så ser me:D have fun!
6. E treningå i dag kl 7? Møda kvart på?;)
7. Haha. Stemme! Off, me tar han :D
8. Heia:) kjekt på trening? He du lyst å ver med på kino i kveld?^^
9. Du gjer:)?
10. Grillfest hos deg i kvell:)? Med volleyball:D

Gutta:
1. Heia:) e du me å bowle i dag enn gong?:P
2. Hei:D me komme på sygebesøg nå!:D
3. Skjer?
4. Eg og:b filmda?
5. Fack, hadde mobbn på lydløs pga møte me hadde i dag :P
6. Heia:) lust å se film i kveld:P?
7. tard .. fekk du me heile sangen?
8. Heia;) kæ du jære på? Koss går dæ?
9. Eg Komme bort viss d e greit?:P
10. Kor blir dokke av =P armhulene mine vente =)

Når vi sender SMS, forkorter vi ofte ordene, og tar bare med det helt nødvendige. Vi skriver heller ikke ordrett, men bruker dialekt for å gjøre det lettere. Melinger er en mellomting mellom skriving og snakking. De fleste sender SMSer hver dag, som regel mange ganger til dagen. Til og med bestemor! k9b;)

mandag 5. mai 2008

Dommedagsprofeter

Det jeg tror denne teksten vil fra til er at spårket er i en stor utvikling, hele tiden. Men vi kan se store endringer fra da mine foreldre var små til i dag. Hele verden er i en teknologisk endringer og dette er med på å endre spårkene våre. Vi blir påvirket av alt som skjer rundt oss både positivt og negativt. Men når vi sier at språket er i utvikling, kan vi mene at vi si at vi får ord og uttrykk fra andre land og kulturer. Når vi er ute å reise får vi inspirasjon på alle fronter.Dette er med på gjøre spårkets utvikling mer omfattende, og for noen føler de at språket dør ut.

torsdag 10. april 2008

Om vort Skriftsprog - Ivar Aasen

Ivar Aasen vil ha et nytt nasjonalt skrifte språk fordi han mener at vi ikke trenge snakke dansk når vi er norske. Han mener at svenskene har fått til å beholde sitt eget språk. Han synes også at svensk er et vakkert språk som ligner det han mener burde være det norske språk. Han mener at de skrivende er bundet til folkespråket og derfor får ungdom til å forakte folkespråket. Vort Nationalsprog har overlevd den Københavnske dominans fordi det har blitt dyrket i Bondens Hytter i vore Dale og op vår Strande. Han mener det er stort at vi har klart å beholde det. Problemer et nytt skriftspråk kan føre med seg er at det er forvirrende for begynnere, det kan være vanskelig å forstå og det kan være vanskelig for utlendiger å forstå og lære det. Det som bør gjøres er å samle ord fra alle landets provindser med grammatiske opplysninger og bestemt ordforklaringer. Den nye språkformen skulle ikke påtvinges, men oppfordres til å bli brukt.

tirsdag 18. desember 2007

Kunnskap, youtubefilm'resyme


Begge filmene handler om kunnskap, hvor vi hører på en svensk forfatter og foredragsholder, Fredrik Hären, som taler til det svenske folk på kunnskapsdagen. Han ble kåret årets taler i 2006/2007.

I den første filmen snakker han om forskjellene i verden. Det svenske folk i forhold til studenter i Sri Lanka. De fleste folk tror vi har så mye kunnskap i motsetning til dem. Vi bor jo i et iland og de i et uland. De har de samme bøkene osv, men har mye mer kunnskap enn oss. De kan saker og har kunnskap om begge kulturer, både fra sin egen og vår, og kan til å med mer enn vi kan om vår egen kultur. De jobber for 18kroner i timen, mens vi tjener flesk.


I den andre filmen forteller han om en av sine egne idèbøker, som handler om å bli mer kreativ. Han tar for seg sin teori om hvordan en idè skapes. Dette er "likningen" han bruker: Idè/x idèer (kreativitet) = person (kunnskap + informasjon) Antallet mennesker, kunnskap og informasjon (internet) har eksplodert. Skal ikke da antallet ideer også øke massivt? For å skape en "ny" idè idag, tar folk to ting, og setter dem sammen. Som feks. en tannlege og spa, som blir tannlege spa. Saker som var umulige før, blir plutselig mulige. Det er folk med fantasi som er nyskapende, ikke folk med gammel kunnskap. ”En mann uten fantasi, er en mann uten vinger”. Han mener Sveriges befolkning har mistet sine drømmer. For 30 år siden gjorde verden en stor feil, delte opp verden i to. Den ferdige verden (som har stoppet sin utvikling og er fornøyd) og den uferdige verden. Den utviklende verden har tatt forbi oss. Man må ha drømmer, håp og visjoner for videre utvikling. Fredrik Hären vil gjøre Sverige til et uland, altså utviklingsland.


tirsdag 11. desember 2007

"The facebook prayer" av Dagfinn Nordbø

Hvilke virkemidler bruker han?
Kåseritrekk
- Muntlig
- Full av digresjoner og avbrytelser
- En rød tråd, men mange avstikkere
- Humor - overdrivelser - absurditerer
- Blanding av gatespråk (banning: motherfucker....) og tekst som er inspirert av bibelen (blanding av "høy og lav")
- Blanding norsk engelsk "ædde meg"
Litterært "lån" - bruk av kjent tekst - allusjon
Harselas med Facebook - brukere

Link: http://dagfinn-nordbo.blogspot.com/2007/11/facebook-prayer.html

Internett

Internett gjør mennesker dummere, mener Dorris Lessing (vinner av årets Nobel litteraturpris). Står det i en tekst på dagbladet.no.
Internett gjør oss dummere fordi?
- Vi leser mindre bøker
- Vi bruker mye tid på internett
- Vi bruker bibliotekene mindre
- Vi tar bøkene for gitt
- Vi har blitt historieløse - kjenner ikke vår egen historie
- Lærer mindre utenat?
Ungdom i fattige land
- Tørster etter bøker

Link: http://www.dagbladet.no/kultur/2007/12/10/520807.html

tirsdag 27. november 2007

Hva menes med "opplysningstid"?


Opplysningstiden, var en europeisk periode fra ca. 1720 frem til den franske revolusjonen. Det var en epoke der troen på framskrittet og fornuften stod i sentrum. Opplysningstiden var sterkt inspirert av de store framgangene i naturvitenskapene, samfunnsfilosofi og politisk rettstenkning, ikke minst Isaac Nextons oppdagelser og teorier, John Lockes samfunnsfilosofi og Montesquieus bøker om politisk samfunnsorganisering bygd på maktfordelingsprinsippet.

I dagens samfunn har vi fremdeles lyst å utvikle oss, lære mer, bruke fornuften vår til å finne ut saker og ting vi ikke visste fra før eller vil ha mer kunnskap om. Vi vil være opplyste, noe som var ganske nøytralt i opplysningstiden. Selvsagt. Vi utvikler oss og gjør fremskritt.